Se på mulighetene for å redusere svinn

Før klimarådet sjekker rådgiverne datakvalitet. Under selve klimarådet legges tilleggsopplysninger inn og noen korrigeringer blir gjort før beregningene kan kjøres. Et dypdykk i skifteløsningen om potensialet for avling, kalktilstand, engalder sammen med mekaniseringslinje for møkkhåndtering og høsting danner grunnlaget for å se på mulighetene til å redusere svinn og dermed klima-avtrykk fra fôrdyrkinga.

Kukontrollen og dyrevelferdsindikatoren sammen med fôrprøver er gjerne en god tilnærming for å analysere hvor det er mulig å redusere klimaavtrykk fra husdyrproduksjon. Friske, fruktbare dyr som kalver ved anbefalt innkalvingsalder for rasen og som produserer godt og varer i mange laktasjoner gir lave utslipp per kg EKM.

Mulige feilkilder som kan lure oss litt

En kornbonde kjenner alltid avlingsnivået ned på skiftenivå. I grovfôrproduksjon beregnes det ofte ut fra ei planlagt avling (som gjerne er differensiert mellom ei ung og ei eldre eng) fordi det er vanskelig å finne avlingsnivå per skifte i det aktuelle året. Dette skiller seg fra husdyrproduksjon der Kukontrollen oppdateres fortløpende. Likevel finnes det feilkilder dersom datakvaliteten ikke er god nok, f.eks. registrert få perioder.

Klimastyrker avdekkes

Eksempler på klimastyrker vil gjerne være det som handler om god ressursutnyttelse som kalktilstand, gjødsling til tilpasset avlingsnivå, presisjon i forbindelse med husdyrgjødselhåndtering, utnyttelse av beiteområder gjennom et godt management, god tilvekst, friske dyr og god produksjon.

Klimakalkulatoren under videreutvikling

Klimakalkulatoren er under kontinuerlig forbedring. For oss som jobber med verktøyet til daglig opplever vi stadig utbedringer. Dataflyt sparer oss for en formidabel punchejobb og gjør verktøyet effektivt, slik at tid frigjøres til å lete etter klimastyrker og svinn.

Det oppfordres også til å bestille Klimaråd ett til to år etter forrige råd. Da er det spennende å se på utviklinga på gården etter at det er jobbet med noen tiltak. Interessen for bruk av metanhemmere er helt i startgropa og interessen for biogassanlegg øker, dette er bare to utfordringer som klimakalkulatoren må rigges for.

Kvier du deg for å bestille klimaråd?

Som vi viser til lenger oppe i artikkelen så er den tverrfaglige delen som er så genial. Når NLR-rådgiver dykker ned i skifteplan og saumfarer jordprøver og tilstand på jorda hos deg og finner at her kan det med fordel for eksempel kalkes for å få utnyttet næringsstoffene mye bedre, da er det et praktisk tiltak som vi setter på en klimatiltaksplan. Et annet eksempel på et punkt i en tiltaksplan kan være å bedre fôrkvalitet til høytytende kyr, for vi vet at god fôrkvalitet øker produksjon og dyrene slipper ut mindre metan, og du sparer penger på kraftfôr. Et siste eksempel som kan nevnes er det med avlingsregistrering. Det står nevnt tidligere i artikkelen at kornbonden vet på kilogrammet hvor mye korn som høstes pr. skifte. Mens grovfôrprodusenten i beste fall vet hvor mange lass/rundballer somhøstes.

Flere grovfôrprodusenter har mye å hente. For hvis vi vet avlingsnivået på de forskjellige skiftene kan vi mye enklere optimalisere gjødslinga.

I dag finnes det så mange enkle løsninger på nettopp det å få registrert avling, så det er ingen grunn til ikke å sette i gang med det. Kukontrollen avdekker høy innkalvingsalder, dårlig fôropptak, høyt kraftfôr-forbruk, lite holdbar ku, tap av kalv og så videre. Dette er svinn og er med å gi dårlig økonomi og et høyere klimaavtrykk. Og det er her det tverrfaglige tilbudet som et klimaråd er kommer inn.

«Også i 2025 dekkes Klimarådet av RMP-tilskudd»

Et kinderegg

Et klimaråd rett og slett et kinderegg som vi nevnte innledningsvis. Så har du ikke bestilt en klimagjennomgang, så gjør det nå slik at foretaket har en klimaplan som viser at det jobbes med å redusere utslipp og ressursutnyttelse. Det kan og være viktig i forhandlinger med bank, særlig om såkalte «grønne lån».